MARIA MONTESSORI
Maria Montessori ble født i
Italia på midten av 1800-tallet og vokste opp i en middelklassefamilie i
Roma. Som eneste barn fikk hun rikelig anledning til skolegang og ble
etter hvert utdannet lege. I 1897 begynte hun som frivillig ved
psykiatriske klinikken ved Romas universitet. Her møtte hun de såkalte "idiot-barna"
som ble starten på hennes pedagogiske studier. Hun begynte å observere
hvor understimulert disse barna var, og begynte deretter å jobbe for å
stimulere dem faglig og sansemotorisk. I sitt arbeid hadde hun bl.a.
kontakt med Itard og Seguin som hadde utarbeidet materiell til
sansestimulering av utviklingshemmede barn. I 1906 fikk hun ansvaret
for barna i fattigkvarteret San Lorenzo i Roma. Her startet hun
førskolen Casa dei Bambini (Barnas hus). Her oppdaget hun hvordan
barn selv søker etter kunnskap og at ulik kunnskap kommer til ulik tid i
barnas oppvekst (sensitive perioder).
Hva kjennetegner så montessoripedagogikk? Helt enkelt kan det sammenfattes i tre ord; Frihet, respekt og arbeid.
I en montessoriskole har elevene en frihet til selv å velge hva de skal arbeide med. Alle elever jobber aldri med det samme, siden alle er forskjellige og har hele tiden ulike behov for å lære. Det er viktig å merke seg at dette er en frihet til å arbeide, ikke en frihet til om en skal arbeide, og elever i montessoriskoler har også samme pensum de skal gjennom på lik linje med andre skoler (jfr. kunnskapsløftet). Maria Montessori sa det slik; Å gi et barn en frihet det ikke behersker, er ødeleggende for barnet (Barnesinnet).
Respekt er kanskje det mest sentrale i montessoripedagogikken. En dyp respekt til barnet er helt vesentlig for at en lærer skal kunne se hvilke behov hver enkelt elev har.
I Casa dei Bambini oppdaget Maria Montessori at barn hadde en spontan lyst til å arbeide, hvis de fikk rette stimuli og fikk arbeide i sitt eget tempo.
Elevene har ikke vanlige friminutt som på en vanlig skole. Maria Montessori mente at dette ødela konsentrasjonen til elevene. I stedet har de en lang pause midt på dagen. Blir eleven lei av å arbeide i arbeidsøkta er det mulighet til å sette seg ved fruktbordet å ta en bit frukt eller grønnsak.
MATERIELL
Montessoriskolene er også kjent for sitt særegne konkretiseringsmateriell. Dette er materiell som er nøye utformet og vurdert for å gi mest og best mulig kunnskapslæring, samtidig som det skal stimulere sansene. Det er også bygd opp progressivt fra det helt enkle til mer kompliserte materiell.
KLASSEROMMET
Miljøet er en viktig faktor for læring. Rommene i montessoriskoler skal være lyse og trivelige å komme inn i, og sitte og jobbe i. Rommet skal også være tilrettelagt for elevene. Alt skal ha sin faste plass slik at det blir lett å finne for elevene. Elevene har også et daglig ansvar for orden i klasserommet, og hver dag vannes det blomster, tørkes støv og ryddes av elevene. Det er også ganske særegent for montessoripedagogikken med rommets møblering. Ingen har faste plasser - elevene finner seg plasser til å jobbe alt etter hva de skal gjøre, enten det er ved samarbeidsplasser, enkle plasser, i lesekroken eller på matta. Alt etter hva som passer best (Ved vår skole har vi nå en tid hatt faste arbeidsplasser i tillegg til valgfrie plasser).
Boktips:
-Montessori - en innføring (Kan lånes fra skolen/ best. fra Montessoriforlaget)
-Barnet i sentrum (Artikkelsamling fra Montessoriforlaget)
-Barnesinnet (Kommer i mai 2006 fra Montessoriforlaget)
Et abonnement på Montessori Magasin kan også anbefales!